Det har vært en vill par uker turnering poker for meg. Jeg var i London å spille i 3. årlige World Series of Poker Europa og nå er jeg i Karibia, nyter solen og surfe, og konkurrerer i Aruba Classic sponset av UltimateBet.
Denne uken er kolonnen er et avvik fra normen i at jeg med et utdrag fra min nettopp utgitt boken Deal Me In, en samling av tyve inspirerende biografier av verdens beste pokerspillere som deler sine historier om hvordan de ble proff.
Her er et utdrag fra Phil Ivey historie, en av spillets beste spillere og en av finalistene i årets World Series of Poker Main Event:
Min bestefar introduserte meg til poker, jeg var åtte år gammel på det tidspunktet. Han trakk frem en kortstokk og tålmodig lærte meg å spille five-card stud. Han har aldri ønsket meg å være involvert med poker for noe mer enn moro. Min mor ville ikke ha meg til å spille poker for en levende heller. Faktisk, jeg er ikke sikker på at hun liker det, eller at hun støtter min beslutning om å være en pro selv nå.
Selv på barneskolen, da venner, familie, eller til og med lærerne spurte hva jeg planlagt å være, fortalte jeg dem: «Jeg skal være en profesjonell pokerspiller", et svar som ble møtt med blandede reaksjoner.
Selv om jeg var god rundt hjemmet mitt spill, jeg absolutt ikke vant i Atlantic City umiddelbart. Først mistet jeg mer enn jeg vant. Når jeg skulle tape, vil jeg gå tilbake til min telefonsalg jobb å tjene nok av penger for å gå tilbake til Atlantic City. Til slutt, det gjorde jeg ikke å gå tilbake til arbeidet i det hele tatt!
Selv om jeg hadde mistet til tider, det var aldri et punkt hvor jeg ikke var sikker på at jeg var bedre enn alle jeg møtte. Hva disse spillerne hadde på meg var erfaring og disiplin. Jeg så de bedre spillerne nøye og lært gjennom prøving og feiling.
En av de tingene jeg lærte tidlig var verdien av å administrere pengene mine. Jeg var aldri redd eller for stolt til å gå ned i staver hvis situasjonen krevde det. Hvis jeg hadde $ 30,000 til mitt navn, ville jeg ta $ 15.000 og gå spille med $ 75 - $ 150. Hvis jeg skulle tape, vil jeg flytte ned og spille $ 30 - $ 60 med $ 10.000 før jeg hadde bygget Bankroll sikkerhetskopiere. Hvis jeg mistet den og måtte flytte til enda lavere innskudd, vil jeg gjøre det også.
Noen av de yngre spillerne i dag ikke forstår dette, og jeg tror det kan skade dem i det lange løp. De gjør et navn for seg selv og deretter bli staket. Hvis de gå blakk, tigger de om penger fra venner i stedet går du få en jobb og bygge opp sin bankroll på den harde måten.
Jeg har aldri gjort det. Jeg har aldri lånt penger. Selv om jeg ville, visste jeg ikke noen godt nok til å gjøre det. Da jeg trengte penger, jeg bare gikk tilbake til arbeidet.
År senere (etter at jeg hadde vunnet flere WSOP-mesterskap titler), bestemte jeg meg for å gjøre et annet trekk. Jeg møtte Larry Flynt, og jeg visste at han hadde sin egen high-stakes poker spillet i Los Angeles, en $ 1500 - $ 3.000 Limit Seven Card Stud spill. Jeg bestemte meg for å flytte vestover og gi det en sjanse. Jeg har aldri spilt i et spill med innsatsen slik. Jeg tok nesten $ 600.000 til tabellen - hele mitt Bankroll - og mistet nesten alt i den første helgen!
Folk spør meg om jeg liker barna mine spille poker profesjonelt. Jeg vil heller de ikke.
Poker er en stor hobby, men som en profesjonell er en helt annen historie. Men hvordan kan jeg stoppe dem hvis det er det de ønsker å gjøre?
Get Paid To Learn From Gus Hunsen